Finnmark Rein

Praktisk Liv Fjellet

Fra Karlebotn innerst i Varangerfjorden holder Ann Kristine Smuk i reinbeitedistrikt 6 Várjjatnjárga til med sin mann og familie. Hele familien og all slekt er involvert i reindrift.

Ann Kristin

Ann Kristine Smuk
Reineier i D6 Várjjatnjárga
(Foto: Privat)

– Et av de tidligste minnene jeg har er fra da brødrene og pappa kom hjem fra fjellet. De tok av seg skallene som var isolert med sennagress. Jeg måtte børste gresset fra gulvet, sier hun.

Familien til Ann Kristine Smuk kan spore reindrift i slekta tilbake til 1620-tallet. Er du født inn i en reindriftsfamilie, er veien kort til livet på fjellet. Ann Kristine forsøkte en vanlig ni til fire-jobb.

– Jeg holdt ut i seks måneder på kontor etter at jeg gikk reindriftsskolen. Det ble for stille, jeg liker å jobbe praktisk, sier hun.

Hun mener det er viktig å ta vare på samisk kultur og tradisjoner som man har arvet fra sine forfedre. Språket er tett knyttet til reindrift.

«Reindrift er et av de få yrkene hvor du må bruke samisk for å gjøre deg forstått.»

Samisk har mange treffsikre nyanser om rein, vær, føre og snø som ikke kan oversettes til andre språk. For eksempel betyr ordet «rovda» noe som «svak is på myra som ikke bærer» og «ĉasttas» er «forholdsvis små, bølgeformede snøfonner dannet av vind» – sånn omtrent.

For Ann Kristine er høsten høydepunktet, når dyrene samles etter sommerbeite på store Varangerhalvøya.

«I september begynner dagen klokka fire om morgen og slutter ikke før åtte-ni på kvelden. Klokka er helt uvesentlig.»

Du følger lys og årstider i denne jobben, sier hun.

Reineierne samler flokken i gjerdet, merker kalver som følger etter deres simler og plukker ut dyr som skal slaktes. Slik holder de på en par uker.

– Det er hardt arbeid, men også den mest spennende tiden. For nå ser vi hvor mange kalver vi har fått og hvor godt de har klart seg, sier Ann Kristine.

Reingjerde Seidafjellet

Bilde fra reingjerde på Seidafjellet.